Egentlig liker jeg ikke å dusje, spesielt ikke når det ikke er en dråpe varmtvann tilgjengelig. Sånn er det vel når man dusjer hos sin storesøster som bor i kollektiv med fire andre mennesker. Likevel, det er lite som er like digg som å være nyedusjet og ren. Som dere sikkert har skjønt er jeg på besøk hos Daniela. Det å ligge hjemme å deppe orket jeg ikke lengre, på tide å komme seg ut å bruke den lille tiden jeg har her nede i Oslo. Derfor er hele dagen fullpakket, kom hit for noen timer siden, fikk frokost, låne dusj så nå skal vi snart ut å se mer på romjulssalget. Senere skal vi til en kompis å spise god mat å se film, så ser ut til til å bli en veldig bra kveld. 

Kjenner at jeg begynner å savne Molde kraftig, spesielt min beste veninne. Bare to dager igjen, så sitter jeg på flyet opp til den lille byen som jeg har et sterkt hat-elsk forhold til. Byen er jo sjarmerende, det kan ingen benekte. Skjønner likevel ikke at så mange velger å tilbringe hele livet sitt der, det skjer jo så og si ingenting. Kanskje det er akkurat det som gjør at så mange velger småby livet, de liker forutsigbarheten. Personelig synes jeg det ikke finnes noe mer kjedelig enn å vite alt som skal skje, planlegging ting og jeg synes nesten litt synd på folk som ikke eier et snev spontanitet. 

Strike a pose osv.

Da begynner julen å forsvinne inn i 2011, om kun noen dager starter vi på 2012. Dette året har virkelig gått fort, nesten vanskelig å tenke på alt som har skjedd. Jeg har virkelig blitt kjørt hardt dette året, berg og dal bane tur for å si det mildt. Det er vel sant at man må ha det vondt for å kunne vite hvordan lykke virkelig føles, og når ting går bra glemmer man de stundene hvor man ikke kunne holde tårene tilbake. Jeg skjønner ikke hvordan jeg for bare noen uker siden var så fantastisk glad. Jeg begynner å se hva jeg har mistet, og sitter nå igjen uten noenting. Ikke missforstå meg, jeg har så utrolig mye å være takknemlig for, å jeg setter så utrolig stor pris på de gode vennene mine og familien. Men jeg har begynt å innse at jeg vil ha ting jeg trodde jeg ikke trengte.

Spørsmålet er, hva skal man gjøre med det? Jeg vil være en sterk person, jeg hater å åpne meg for andre, for det gjør en sårbar. Når folk virkelig kjenner deg er det så lite som skal til for at veggene brytes ned. Men nå er jeg lei. Lei av at jeg bruker så mye tid på å være deppa når det er det verste jeg vet. Jeg elsker å smile, gi faen å bare kose meg uten å tenke på konsekvensene. Så målet mitt nå, det siste jeg skal oppnå før dette året legges bak oss er å slippe alt som har gjort den siste tiden vanskelig, enkelt og greit legge det bak meg. Ikke se tilbake, se framover. 

There`s nothing scarier than getting what you want, because that`s when you really have something to loose.

Jeg er lei av overfladiske innlegg om mat, trening eller andre uviktige saker. Da mener jeg når det gjelder meg selv. Jeg vil begynne å skrive om meninger, tanker og ting jeg vil huske eller vite. Desverre eier jeg ikke talenter innenfor det å skrive, verken kunsten å ordlegge seg eller blande inn humor er noe jeg får til. Samtidig er det så skummelt, det å skrive hva man virkelig føler, på internett hvor alle kan se det, hvor alle kan bruke det imot deg. Vi mennesker, spesielt jenter på min alder bruker alt vi kan får å såre hverandre, tvinge hverandre ned i grusen å stå å se på mens det skjer. Hvordan kan vi nyte det å se andre har det vondt? misunnelse, sjalusi.. det er overalt.

Uansett, over til poenget. Før har jeg blogget kjedelige, vanelige ting fordi jeg ikke har turt å skrive ting jeg faktisk mener og bryr meg om. Redselen for å drite seg ut, virke som en komplett idiot eller bare framstå som anderledes har holdt meg tilbake. Det jeg har begynt å tenke på i det siste er hvorfor i helvette skal jeg bry meg? De gode vennene jeg har, familien, de som virkelig betyr noe elsker meg uansett.  Resten er ikke verdt å bry seg om, vertfall ikke de som kun har negative ting å si. 

Snart er vi inne i et nytt år, altså en ny begynnelse. Jeg vil endre så mye dette året, gjøre ting bedre, føle meg gladere å oppnå de tingene jeg ønsker. Jeg vil leve til det fulle, klisje, men sant! Jeg skal danse på bordet, gjøre hva jeg vil når jeg vil, og hvis noen ikke liker det: FUCK YOU.